I have too many thoughts in my head

Hi there. I'm back. Again. It's been a while. Been busy living. . .

All these winding roads and labyrinths we have to get lost in. I have started all over again and again and again. Two years ago I started traveling the world alone. I visited Australia, Vietnam, Thailand, Burma, Malaysia, Norway again, back to Thailand, and now suddenly I find myself relocated in a small British country town. THIS IS ENGLAND. I now face new daily challenges like two separate water taps on almost every sink (one where you burn your hand off and one where you freeze) and other small unimportant things we Scandinavians find funny or interesting when traveling beyond our own borders. I am not taking the piss, I am happy to say that I do not have too many worries at the moment. I am fighting nightmares and old ghosts though, but I know when the winter is over there will be a new spring. I know like all the billion buds will flower I will eventually blossom as well. It will take time. Time to create a new perception of the world we’re all so confused and living in. The past years I have spent so much time running away from my old life I almost forgot to live now. Always holding my guard, looking back over my shoulder. I am so fed up with being afraid all the time. Sun is shining outside my window, yet I only stare out at it, not yet capable of moving my sad lazy ass out there to enjoy it. Lazy, that’s what depression makes you. I don’t even feel sad, but I know it’s lurking behind there somewhere.

It is strange being a foreigner in a country so similar yet so undeniably different from your own. I feel like I’m lost in translation half the time. But this is the place I want to be. I have decided to make a new life here for the time being… Forever lost. I never expected to end up here. Strange, how life twists and turns sometimes. Life is slowly adapting and changing for the better. I have met so many beautiful and inspirational souls the past years of traveling I almost find it hard to memorize them all. I sit here with a heart heavy with gratitude. We have so much to learn from each other, by absorbing new scenery’s, by drinking wine, passing joints and making conversation. In this western world I feel like everyone is striving inside their own bubbles. Their own self constructed universes displayed on screens, shining with glorified pictures of the life we hope so eagerly the rest of world will remember us for…

Alien, that’s the word I’m looking for. Alienation. Hibernation. I know there are others with the same kind of mindset. It will just take some time. I will crawl out of my hole. Did I mention that I have already started? One third, at least! I work as a drama teacher for year 5 and 6 at a school once a week. KARMA. WIN. HARD WORK PAYS IN HAPPINESS. Now all I need to do is convince them to pay me some actual pounds as well. It still feels good to do what I love the most. Working with kids and theatre make me think good things of the world.

I am still traveling. Still it feels just like yesterday I left Gardermoen Airport in Oslo, heading in direction Heathrow – Hong Kong – Brisbane. I left everything I knew behind. And I haven’t looked back since. Maybe, that is only half way a lie. As far as home is concerned, I cling to the ones I love and see them on Skype whenever we feel it’s been far too long. I didn’t post much when I was exploring South-East Asia. But, some scribbles made it to the world-wide web.

I became a part of a marine conservation group (Eco Koh Tao) when I was living as a PADI divemaster in Thailand. I wrote some articles during my Eco Internship at Crystal Dive: Project AWARE – Eco Koh Tao – Mooring Line Project –  Reef Check Ecodiver Course. Feel free to have a look.

It’s late afternoon. Time to force myself to go outside. Sun is shining. Put my shades on. I will update more later I promise.

Tunes: Listening to Skambankt – Voodoo. I’m sorry if Norwegian is a bit tough to understand, but this song describes all the thoughts in my head right now. It just makes sense. Listen to the tune anyway, they don’t only have real lyrics they also got bad ass guitars.

 

Love and light, Kris xx xx

Solskinn

Livet er ikke så verst. I dag har jeg spist is i sola. Det hjelper på. Det eneste jeg mangler nå er cash!

Det klør over alt og jeg er skikkelig spent. Høsten kan liksom ikke komme fort nok. Reisefeber. Hallis. Alt sammen. Har lånt meg en stabel med bøker og lesestoff om Australia og South East-Asia. Vietnams historie… Har lest meg innover gjennom gatene i Hanoi, om grotter og store fjell i havet i Ha Long Bay, trange veier opp gjennom fjellene, til Laos, Burma, Kambodsja, Thailand. Torbjørn Færøvik vet å sette ord på det. Buddhas Barn, anbefales. Håper så inderlig det er noen som vil være med å reise i de traktene når det nermer seg slutten av semesteret. De siste seks ukene av studiet har vi mulighet til å backpacke og reise rundt slik som vi selv vil. Semesteroppgaven skal også skrives og leveres i det tidsrommet. Jeg antar det blir en utfordring. Må komme på noe genialt å skive om. Åtte tusen ord er vel ingenting om man er oppriktig interessert i det man skal formidle. Som den manga-geek-inspirerte-Asianfood-lovern jeg er, har jeg googlet alle de beste ramen- og sushi-stedene rundt og ved South Bank, der hvor Griffith University ligger. Brisbane, Australia, jeg er sulten på opplevelser. Munchies. Får vann i munnen og smilerynker i panna av tanken på at sushi er noe av det billigste man kan spise der nede. Surfespots i Vietnam er også sjekka ut! Krysser alt av fingre, armer og bein for at det blir tid til surf på turen. Jeg må få meg noen kule venner, for hvis ikke blir det bare grining. For surfe det må man. Jeg har i alle fall et inderlig og brennende ønske om å en gang få det til på ordentlig.

Etter å ha saumfart nettet etter hosteller, hoteller, inns og jeg vet ikke hva, fikk vi endelig ordna leilighet for de fem ukene vi skal bo fast i Brisbane. Karma smiler, jeg får egen seng! Depositum er betalt og det er bekrefta; jeg skal for første gang i mitt liv bo et sted med svømmebasseng! Andre viktige ting som sommerjobb, kopi av pass, flybilletter, visum, vaksiner, søking av stipend og skattekort er nesten unnagjort. Sistnevnte faila jeg hardt på, og straffes nå med 50% skatt. Jippi. Og jeg som hadde tenkt å bruke den lønna på en skatt jeg har tenkt å snuble over, midt inne i en jungel i Vietnam. Drømmer, det blir i alle fall silikon i tatti, når neste sommersesong kommer. Rik blir jeg ikke den høsten her heller. Heldigvis har jeg ikke blitt skjemt bort av lånekassa, er ganske vant til det, og her nytes det stadig havregryn og knekkis. Frem til Malakoff Rockfestival er det tanken om et “nullbudsjet” som gjør seg gjeldende. Er pinlig klar over at jeg gaper høyt, har kanskje valgt å tygge over et litt for stort stykke. Hei Asia, aleine, bort, vekk, hade! Snakkes! Jeg orker ikke mer stress, orker ikke mer av meg her i Norge. Tanken på å reise har hulpet, og kanskje faktisk berga meg gjennom hele høgskolen. Uansett hvor jævli det har vært, har jeg alltid hatt i bakhodet at en dag går det over. En dag kan jeg reise. Ny mac og nytt kamera er bevis nok at det kan skje. Jeg har hatt motivasjon nok til å spare. Alt kan skje. Det skal i alle fall dokumenteres. Men jeg må passe meg, er klar over at jeg har hull i lummene mine. Med min flaks blir mac’en stjålet på første flyplass, og kamera mister jeg ned i et dypt, endeløst hull i bakken. Økonomi er et mål i 2012!

This slideshow requires JavaScript.

Dagen i bilder. Vi skal ikkje sova vekk sumarnatta. Rett etter jobb ble jeg plukka opp av fine folk. Endelig litt sosialisering! Jeg blir ikke friskere av å leve inne på den støvete bøttekott-hybelen min. Endelig ut. Nyt.

LYD I DAG:
Bob Dylan – Lady Down Your Heart Tune, It’s All Over Now Baby Blue, All I Really Want to Do, Janis Joplin – Summertime

Kake

og alle skal få smake. I alle fall litt!

Kom akkurat fra bandøving. Kongeøving! Det blir så fett, det blir så gøy. Fredag. Førstkommende. Det blir . . .  DET BLIR FEST! VITO. Som om det ikke var nok med en konsert på fredag skal jeg også være med på 12konserten i Volda kirke på lørdag. Klokka 12. Søvn sa du? Neida, sove kan man gjøre når man ligger pent og pyntelig seks fot under torva. I kirka synger jeg sammen med kammerkoret og skal opptre med eget soloinnslag. Gud vet hva som gikk gjennom hodet mitt da jeg sa ja til det. I tilleg blir det øving til eksamenskonsert med pianist på søndag. En slags generalprøve på eksamenskonsert på mandag. Eksamensskonsert klokka 1230 på tirsdag på Kaarstad (kom den som vil!). Vitokonsert sammen med Fatty på Tredet tirsdag. Jeg krysser fingre og tær for at stemmen holder. Er hes som ei heks. Og det verste, for det er egentlig bare det som er virkelig ille, er at jeg innen tirsdag må kunne 20 sanger på piano. Hevenu shalom a´leychem! . . .  har jeg akkurat lært meg. Har kun, og jeg mener kun, kleine barnesanger på spillelista. Satser på at sensorene ikke ønsker å høre meg humpe og dumpe Lille petter edderkopp eller Tommelfinger på det stakkars flygelet. Skal lære meg Your Song av Elton John i blinde, i tillegg til hovedsangen som jeg vet jeg skal spille. Om tankegangen min er sånn halveis riktig veldger de Elton i steden for Hvis dine ører henger ned. Det må bare bli gull. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal få tid til å tenke på bachelor oppi det hele. Og hvor i all verden skal jeg få selvtillitten fra?

Det er nesten Avatar! Det føles fortsatt bare som en difus drøm, at jeg skal dit. Ha Long Bay, Vietnam.

Ser meg selv i speilet og det eneste jeg gjør er å le. For nå er det faktisk så ille at det eneste jeg har igjen er latteren. Det er nesten som jeg kunne gjort hva som helst. Utavdæsjælopplevelse. Maskin. Det funker ikke å tenke. Foran meg på kalenderen står det at det er 15 dager igjen. 15 dager igjen av helvete! Blir kvalm. Og svett. Mest kvalm. For jeg kommer til å savne det for resten av livet. Jeg elsker det alt sammen, selv om det gjør vondt. Frysninger. Det blir starten på et nytt era, og det føles abnormt absurd. Hei Australia. Hei Vietnam. HEI ASIA, jeg kommer og tar deg!

LYD I DAG:
Sjekk ut Cake av Vito på Urørt.