I skyggen

du gikk aldri hjem
du er en av dem
som falt for rusen
som falt i grusen

du sier aldri nei
du blir aldri lei
smaken av rusen
smaken av grusen

du gir aldri opp
før det sier stopp
på kne for rusen
på kne i grusen

du flyr høyt på falske vinger

du vil ikke kutte
du vil ikke slutte
slave for rusen
slave i grusen

du tørr ikke snu
brenner hver bru
drømmer om rusen
drømmer i grusen

du øyner ingen sti
du går rett forbi
fengslet av rusen
fengslet i grusen

du flyr høyt på falske vinger

du leker med flammer
som forførende lammer
piskes av rusen
piskes i grusen

du føler deg liten
du føler deg sliten
blør for rusen
blør i grusen

du svever i drømme
lar sjelen din tømme
lever for rusen
lever i grusen

du bærer din smerte
inni ditt hjerte
i skyggen for sola
aleine på jorda
i skyggen av rusen
aleine i grusen

Desember 2010 © Kristina Myrvold

Livsfarlig lilla

"Thank you for the tragedy. I need it for my art." -Kurt Cobain.

Erfaringer, noe jeg samler på. Ikke fordi jeg vil. Fordi jeg lever.

Erfaring i bevaring i et melkeglass. Bittesmå farger svømmer i gass. Kirsebærrød og mangogul. En formet som en sommerfugl. Livsfarlig lilla, lekende lett. Sjøgrønn og himmelblå danser tett. Setter glasset inntil øret, bølgebrus. Sand mellom tærne. Savn etter rus. Evig trengsel. Alltid i et fengsel.

Is i magen

Av og til blir jeg bare liten. Av og til blir jeg sint. Så sint jeg kunne revet i stykker hele porolonmadrassen jeg sover på, om jeg ville. Så sint jeg kunne revet ut alle klærne dine (du som leser) fra klesskapet og pissa på dem. Så sint at alle sansene mine lammes. Av og til blir jeg så sliten og sint at jeg bare sitter der. Av og til går det over.  Nå sitter jeg bare her. Tar tiden til hjelp.

Livet. Lurer på hvorfor det alltid skal gjøre så vondt. Drømmer meg tilbake til da jeg var liten. Da jeg gledet meg til å komme hjem. Da vi spiste middag sammen. Da vi dro på ferie sammen. Da vi koste oss og så på tv sammen. Da vi snakket sammen. Da vi levde et liv sammen… Drømmer.