cake | Gaffelioyet's Blog

og alle skal få smake. I alle fall litt!

Kom akkurat fra bandøving. Kongeøving! Det blir så fett, det blir så gøy. Fredag. Førstkommende. Det blir . . . DET BLIR FEST! VITO. Som om det ikke var nok med en konsert på fredag skal jeg også være med på 12konserten i Volda kirke på lørdag. Klokka 12. Søvn sa du? Neida, sove kan man gjøre når man ligger pent og pyntelig seks fot under torva. I kirka synger jeg sammen med kammerkoret og skal opptre med eget soloinnslag. Gud vet hva som gikk gjennom hodet mitt da jeg sa ja til det. I tilleg blir det øving til eksamenskonsert med pianist på søndag. En slags generalprøve på eksamenskonsert på mandag. Eksamensskonsert klokka 1230 på tirsdag på Kaarstad (kom den som vil!). Vitokonsert sammen med Fatty på Tredet tirsdag. Jeg krysser fingre og tær for at stemmen holder. Er hes som ei heks. Og det verste, for det er egentlig bare det som er virkelig ille, er at jeg innen tirsdag må kunne 20 sanger på piano. Hevenu shalom a´leychem! . . . har jeg akkurat lært meg. Har kun, og jeg mener kun, kleine barnesanger på spillelista. Satser på at sensorene ikke ønsker å høre meg humpe og dumpe Lille petter edderkopp eller Tommelfinger på det stakkars flygelet. Skal lære meg Your Song av Elton John i blinde, i tillegg til hovedsangen som jeg vet jeg skal spille. Om tankegangen min er sånn halveis riktig veldger de Elton i steden for Hvis dine ører henger ned. Det må bare bli gull. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal få tid til å tenke på bachelor oppi det hele. Og hvor i all verden skal jeg få selvtillitten fra?

Det er nesten Avatar! Det føles fortsatt bare som en difus drøm, at jeg skal dit. Ha Long Bay, Vietnam.

Ser meg selv i speilet og det eneste jeg gjør er å le. For nå er det faktisk så ille at det eneste jeg har igjen er latteren. Det er nesten som jeg kunne gjort hva som helst. Utavdæsjælopplevelse. Maskin. Det funker ikke å tenke. Foran meg på kalenderen står det at det er 15 dager igjen. 15 dager igjen av helvete! Blir kvalm. Og svett. Mest kvalm. For jeg kommer til å savne det for resten av livet. Jeg elsker det alt sammen, selv om det gjør vondt. Frysninger. Det blir starten på et nytt era, og det føles abnormt absurd. Hei Australia. Hei Vietnam. HEI ASIA, jeg kommer og tar deg!

LYD I DAG:
Sjekk ut Cake av Vito på Urørt.

så høyt at lungene brister!

I alle fall så høyt at parykkene letter og luene danser. Jeg vil skrike. Av glede. Og av angst. Våren er her, det er det ingen tvil om. I går rulla jeg mange meter på den deilige, soltørka asfalten som kler de krunglete veiene i vakre Volda. Nå skal jeg ut igjen. Jeg og Cath skal gripe resten av dagen ute i skogen. Puste. UT. Veggene rundt meg kryper stadig nærmere. Bukter seg sakte ned over skuldrene mine. Svett dusj. Klaus. Bachelorhelvete. Skrivekrampe. Erh, sperre. Liker det ikke. I dag er det 124 dager til jeg tar fatt på ferden til kenguruland, der hvor vannet snurrer feil vei nede i doen når man trekker ned. 24 dager til bacheloren er levert. Livet, det skjer. Det skjer! Heidi er endelig i Norge igjen. Marielle skal være med meg på villmarkscamping etter at skolen er prestert. I dag har jeg til og med øvd piano. HA!

Skal forøvrig spille konsert med VITO 11. mai på Rokken, og 16. mai på Det Grøne Tredet. Sjekk ut demo på Urørt. På Tredet varmer vi opp for Fatty Sunroad.