Monthly Archives: April 2012

Dyke

Standard

Når man vet, innerst inne, at man lever på en løgn. Det får vare så lenge det varer. Livet. Trekker og strekker meg alle veier. Sjøstjerneformasjon. Uansett hva jeg gjør er det ingen som blir fornøyd. Om jeg skal få viljen min brister hjertene. Hjerteknuser. Knuser meg selv. Verden er fortsatt på vent. Jeg forstår ikke. . .

LYD I DAG: Lykke Li – I Follow Rivers

Snill

Standard
Lever i en rus av skrekkblandet fryd.

Til helvete med bruksklaveret, i dag er det visning av min bachelorforestilling “Snill”, fritt etter Gro Dahle. Gladangst. Jeg leker med dukker, jeg har egen lekekoffert. Figurteater. Det er meg, ene og alene. Nesten. Har fått med meg to gode; ei som spiller mamma og ei på lyd/lys. Det må gå bra. Veiledining kl. 1400. Hyl og skrik! Er også full av reisefeber. I går fikk jeg endelig beskjed om at det er avklart, vedtatt og ferdig snakka, for det blir EGOTRIPP! Austral-Asiatiske studier til høsten. Jeg pakker sekken og rømmer til andre siden av kloden for å finne meg selv. Uansett om  jeg kommer i mål med dette semesteret eller ikke drar jeg. Aleine. Kjenner ingen, nesten. Endelig. Bort, vekk. . . akkurat like bortevekk som Lussi da hun forsvant inn i veggen.

Om du vil se og høre mer om Lussi, kom til Teatersalen ved Kaarstadhuset i kveld 1830. Forestillingen egner seg for barn i alle aldere.

Lussi er så snill, så snill at hun en dag forsvinner inn i veggen.

LYD I DAG:
The White Stripes – In the cold, cold night, Ball and biscuit, The hardest button to button

Hei snø

Standard

Vakre, fine, rene snøen. Ligger så fint på bakken, dekker over den triste grå gjørma. Den gjør akkurat som den skal.  Jeg derimot, gjør ikke det. Bachelorskriving? Umulig. Alt er stress. Sånn skikkelig ork. I dag skal jeg gå rundt i pysj hele dagen. Rullgardin helt ned i vinduskarmen. MEN, har tross alt både sett snøklokker, hvitveis og hestehov langs fortauskanten den siste uken. Det går mot vår og lysere tider, i alle fall på kalenderen.

Eureka, jeg vet! Problemstilling; Hvordan kan barns dramatiske lek inspirere min spillestil, i iscenesettelsen av barneboken Snill? 

(Jeg endte opp med problemstillingen; Hvordan kan barns dramatiske lek inspirere min iscenesettelse av barneboken Snill?) Om noen lurte. . .