Monthly Archives: May 2012

H8

Standard

Faen. Apati. Ingenting. Fortsatt. Vemmes. I morgen er det innlevering. Tre måneder til jeg stikker. Det blir ikke en dag for tidlig. Håper jeg ønsker meg tilbake, for nå vil jeg bare bort, bort, bort.

 Drømmer meg. . . bort igjen. Livet, jeg både elsker og hater det.

Skinny bitch sure is walking tall, down on her bloody knees fall. Fall for the 
wrong reasons, head full of mindless conclusions. Anger and agony, confusion 
and misery.Tried so long, tried so hard. All to fail. Again. Again. History 
repeats itself. Running fugitive, just can't get ahead of  myself. Ain't 
fooling anybody but my own reflection. Self esteem waiting for a resurrection. 
Might as well, just flip a coin into the wishing well. But, do I have the 
right to vengeance? Once you were, now you're lost. You ripped me apart, faith 
in love was it's cost. Now I wait, behind the curtain of the pantomime.

LYD I DAG:
Black Rebel Motorcycle  Club – We’re all in love.

Grohl

Standard

Bildet, fra videoen Walk. Dave er deilig.

Nå burde jeg virkelig skrevet bachelor – innlevering førstkommende fredag kl. 1400. Det bare må haggle i helvete. Det bare må! Jeg finner som vanlig på alt annet i steden for å skrive. I kveld skal jeg synge og skrike på Martins bachelorkonsert – “In your honor – En hyllest til Dave Grohl”. Den gutten kan virkelig å slå fra seg på trommer. Helt vill er han! Atpåtil har min gode venn bursdag! Hvis ikke det blir fett så veit ikke jeg. Da kan ingen ting være fett. Det blir mongoloid med liv. Det veit jeg. Sjukt stolt over å få være med en gjeng så dyktige musikere. Er hes som fy fortsatt, men det holder. Skal synge SCHOOL av NIIRVANA. Mitt aller første kjøp for konfirmasjonspengene mine sitter fortsatt friskt i minne. Synet av

With The Lights Out [Box Set]


i cd-hylla bak disken på den store musikksjappa på Amfi Moa glemmer jeg aldri. Det sitter som støpt på netthinna fortsatt. Kjærleik. Over senga mi henger de fortsat, Dave, Kris og Kurt. Jeg dør av lykke. Endelig får jeg vise fingeren og skrike fra scena på Studenthuset Rokken. PUNK NEVER DIES!

LYD I DAG: Nirvana – Bleach (1989) !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Euphoria

Standard

Pure happiness! Pure insanity. Everything. We were there, together. Our first gig at Studenthuset Rokken May 11th. It went so well. It felt so right. Finally on the right spot at the right time. Drugged on life. Ecstasy. Exuberance. VITO. The crowd was amazing. Love you guys for supporting us. Can’t wait for Wednesday to arrive. Unfortunately I don’t know if anyone took any pictures during the concert. I got a lot of them before and after. Typical.

Anyway. This is a short presentation of my (punk) rock band VITO. Our motto is to make a hell of an awesome  time for everyone who listens. Vito equals life – free spirit energy. You should check out our demos on Urørt! I’ll have to add and stress that the demos are unfinished and recorded too slow. The bass guitar is missing, and my vocals – except for one song Cake.

I’m sharing the job as lead vocalist together with Paal, an awesome curl-head playing lead guitar. Aleksander is a mystic lover boy playing rhythm guitar, often also seen behind a synthesizer. Reidar is playing the bass. Not just playing it – blasting it all over the place. Love it. I actually played bass for a little while but then took the mice instead, that because it’s awfully hard to do two things you’re not too good at – at the same time. And then we got our own real hero super Mario on drums. Red Bull, Battery, and three sets of drum sticks. -The ground foundation we all rely on.

Rehearsal at the band-room at school. Paal and Reidar.

Marioooo – happy kid always wearing a great big smile.

. . . Paal thinking of his Darkest Sins. Hihi. (We did the warm-up at their EP-release).

Reidar – as happy as a clam backstage at Rokken.

-Hello. We are Vito.

Three on a row! Aleksander, Paal and me…

Love. Alexander and his girlfriend Marita.

Euphoria and sparkling water. Reidar and Mario.

Backstage at Rokken. A lot of bands worth mentioning has used the room before us. See for yourself.

VITO.

Kristina (me) and Mario.

Nerves? No? Are you kidding me? Three years has passed since the last gig with my former metal-core band, Fake Tourists. LOL. Vito is so much greater.

“My” tambourin and our set-list.

Alexander. The look.

Hva skjedde? Hva faaen var det som akkurat skjedde?

What the fuck just happened? A weird guy came and told us he wanted to sign us on a contract. Scam, but it was fun anyway.

Knuckles.

Marius our bitch. He was a fine gentleman driving all our equipments. HUGE fan. Haha.

Ole Henrik was utterly pleased with the concert. Great support. We all love Ole.

Kake

Standard

og alle skal få smake. I alle fall litt!

Kom akkurat fra bandøving. Kongeøving! Det blir så fett, det blir så gøy. Fredag. Førstkommende. Det blir . . .  DET BLIR FEST! VITO. Som om det ikke var nok med en konsert på fredag skal jeg også være med på 12konserten i Volda kirke på lørdag. Klokka 12. Søvn sa du? Neida, sove kan man gjøre når man ligger pent og pyntelig seks fot under torva. I kirka synger jeg sammen med kammerkoret og skal opptre med eget soloinnslag. Gud vet hva som gikk gjennom hodet mitt da jeg sa ja til det. I tilleg blir det øving til eksamenskonsert med pianist på søndag. En slags generalprøve på eksamenskonsert på mandag. Eksamensskonsert klokka 1230 på tirsdag på Kaarstad (kom den som vil!). Vitokonsert sammen med Fatty på Tredet tirsdag. Jeg krysser fingre og tær for at stemmen holder. Er hes som ei heks. Og det verste, for det er egentlig bare det som er virkelig ille, er at jeg innen tirsdag må kunne 20 sanger på piano. Hevenu shalom a´leychem! . . .  har jeg akkurat lært meg. Har kun, og jeg mener kun, kleine barnesanger på spillelista. Satser på at sensorene ikke ønsker å høre meg humpe og dumpe Lille petter edderkopp eller Tommelfinger på det stakkars flygelet. Skal lære meg Your Song av Elton John i blinde, i tillegg til hovedsangen som jeg vet jeg skal spille. Om tankegangen min er sånn halveis riktig veldger de Elton i steden for Hvis dine ører henger ned. Det må bare bli gull. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal få tid til å tenke på bachelor oppi det hele. Og hvor i all verden skal jeg få selvtillitten fra?

Det er nesten Avatar! Det føles fortsatt bare som en difus drøm, at jeg skal dit. Ha Long Bay, Vietnam.

Ser meg selv i speilet og det eneste jeg gjør er å le. For nå er det faktisk så ille at det eneste jeg har igjen er latteren. Det er nesten som jeg kunne gjort hva som helst. Utavdæsjælopplevelse. Maskin. Det funker ikke å tenke. Foran meg på kalenderen står det at det er 15 dager igjen. 15 dager igjen av helvete! Blir kvalm. Og svett. Mest kvalm. For jeg kommer til å savne det for resten av livet. Jeg elsker det alt sammen, selv om det gjør vondt. Frysninger. Det blir starten på et nytt era, og det føles abnormt absurd. Hei Australia. Hei Vietnam. HEI ASIA, jeg kommer og tar deg!

LYD I DAG:
Sjekk ut Cake av Vito på Urørt.

Skrik

Standard

så høyt at lungene brister!

I alle fall så høyt at parykkene letter og luene danser. Jeg vil skrike. Av glede. Og av angst. Våren er her, det er det ingen tvil om. I går rulla jeg mange meter på den deilige, soltørka asfalten som kler de krunglete veiene i vakre Volda. Nå skal jeg ut igjen. Jeg og Cath skal gripe resten av dagen ute i skogen. Puste. UT. Veggene rundt meg kryper stadig nærmere. Bukter seg sakte ned over skuldrene mine. Svett dusj. Klaus. Bachelorhelvete. Skrivekrampe. Erh, sperre. Liker det ikke. I dag er det 124 dager til jeg tar fatt på ferden til kenguruland, der hvor vannet snurrer feil vei nede i doen når man trekker ned. 24 dager til bacheloren er levert. Livet, det skjer. Det skjer! Heidi er endelig i Norge igjen. Marielle skal være med meg på villmarkscamping etter at skolen er prestert. I dag har jeg til og med øvd piano. HA!

Skal forøvrig spille konsert med VITO 11. mai på Rokken, og 16. mai på Det Grøne Tredet. Sjekk ut demo på Urørt. På Tredet varmer vi opp for Fatty Sunroad.

LYD I DAG: 
The White Stripes – A martyr for my love for you, Rag and bone, Fell in love with a girl