men jeg smiler likevel. Ambivalens. Når du på den ene siden endelig er på vei oppover, griper dagene og overbeviser deg selv etter beste evne om at alt skal gå bra, men på den andre siden står på sidelinja inne i ditt eget hode og skriker til deg selv; FAEN SOM DETTE SUGER!
Kaos. Det er det eneste ordet som passer. Kaos. Jeg liker det ikke. Er strygt redd “Gaffeliøyet” skal utarte seg til emoblogg. Flaut. Livet mitt suger og jeg klager på internett. Blir aldri venn med tanken på sutreblogging. Fatter ikke hvorfor alt skal være så stress. Hvorfor blir jeg sint og bitter? Disser meg selv. Jeg er heldigvis i full gang med å lese barnebøker i sammenheng med bachelorskriving. Barneteater er greia. Jeg elsker det. Merker jeg får et mer og mer svart syn på voksenheten, som jeg velger å kalle det. Hørte på morgensendingen på NRKP2 i dag, og det eneste voksenverden gjør er å krangle om penger, diskutere politikk og hvor mange som må bli drept før såkalte myndigheter kan gripe inn i en konflikt og drepe enda fler. Det er mildt sagt helt jævlig. I alle fall, jeg har stor tro på den yngre garde som i dag vokser opp. Naivt kanskje, men det får så være. Siden jeg blir så trist og lei meg på verdens vegene søker jeg tilflukt i barnelitteraturen. Er enda veldig usikker på valg av tekst å lage teater ut ifra, men det må bli et eller annet spennende eventyr. Har funnet en versjon av Tor med Hammeren som kanskje hadde gjort seg. Ser for meg en vill scene hvor dukkeversjonen av midgarsormen sloss med Tor i himmelblå bølger. Målet er selvfølgelig å gi ungene en estetisk opplevelse. Samtidig må det være en historie som bærer. Det må finnes en grunn til at det skal være viktig for barn. Tor utgår helt sikkert, men jeg er i alle fall i gang. Det er forresten for mye moral i de gamle eventyrene, når jeg tenker meg om. For det vil jeg ikke; være guds pekefinger som kommer som et jernspett og stikker ut øynene på ungene. Jeg vil ikke predikere og oppdra. Jeg vil få ungene til tenke selv. Pedagogikken har jeg for lengst kasta ut vinduet. Ikke fordi den ikke duger, men fordi jeg mener det er nok av folk som styrer på med dramaped. Etter over en måned i barnehagen merker jeg at jeg har blitt i overkant leken og ivrig. Jeg skal i alle fall aldri bli voksen. Tenk det så.
Denne helga skal jeg hjem. Ønsker meg selv lykke til. Krysser fingre og tær for at det ikke ender med snørr, jævelskap og tårer. Heldigvis skal jeg møte M og N, og jeg har med meg min egen N som moralsk støtte.
LYD I DAG:
Duffy – Syrup and Honey, Endlessly. (Egentlig hele Rockferry-skiva. Deilig. Hør den!)
Gaffelioyet's Blog 